hits

Oda


(38) Skrivesperre


4 comments
  • Publisert: 18.02.2018, 18:16
  • Kategori: 100 theme-challenge
  • (Innlegg i skriveutfordringen min. Ikke hrt om den? Klikk deg inn her.)

    Livet mitt er fortsatt ikke s veldig spennende, s i dag tenkte jeg dele en tekst med dere som jeg skrev i tiende klasse. Jeg husker s godt at jeg skrev den teksten og jeg tror mange av dere vil kjenne dere igjen i det jeg skriver. Teksten skal vre litt humoristisk bare s det er sagt! 

    En ting som irriterer meg grenselst er nr jeg m skrive en tekst p skolen og hjernen streiker. Ja, dere vet, hjernen streiker p lik linje som NSB noen ganger. I mitt tilfelle annahver dag. Eller? Nei vent, annahver time, eller annahvert minutt. 

    Vi kan vel enkelt og gli bli enige om at alle en eller annen gang har hatt skrivesperre. Du vet nr du fr utdelt en oppgave og du skal begynne skrive, men s skjer det! Det som ikke skal skje, skjer. Noen kan liksomgodt skrive "skrivesperre" i panna di med en sprittusj tjukk som elefanten p savannen. Du blir irritert og trykker p en bokstav av gangen. Hardere og hardere for hver bokstav. "Der ja, n snakker vi" tenker du nr du har skrevet innledningen til det som skal bli kseriet ditt eller hva n enn teksten din skal ende opp som, men s bare "boom krsj". Alt bare tukler seg til og blir til den strste knuten du kan tenke deg. 

    Det som er s irriterende med skrivesperre er at den delegger hele opplegget ditt. Den er som en kattunge som elsker leke med garnnste til a' mor. Det blir knuter og til slutt bare en stor klump uten to ender se. Det ser ut som et mareritt og fles som et helt hav av mennesker som krangler. 

    "sj, jeg gir opp n" tenker du. Den oppgava her fr bare g som den gr, men s dere, s kommer lrer'n. Lrer'n stopper opp ved siden av deg, ser ned p skjermen og setter ya i deg. Ho tren'ke si noe, for du vet allerede hva som skal bli sagt; "Du m bare prve litt til, s kommer det til bli s bra", men innerst inne tenker p den 2'ern som kommer til st med illrd farge p papiret.

    Alle vet jo hva den gamle frken Fryd forventer. Gamle frken Fryd er norsklrer'n hvis du ikke skjnte det, dummen. Teksten skal ha nyaktig 1000 ord, vre fint strukturert, kreativ og velskrevet, men det gjr jo ikke no', for alle elsker jo gamle frken Fryd. Du skal hre alle snakke om henne i korridoren etter norsktimene; "ho er den beste lrer'n i hele verden og jeg lrer s mye av henne. Not.". 

    Tiden gr og du hrer alle andre rundt deg trykker ivrig p bokstavene p det slitte tastaturet. Du hrer klokka inni hodet ditt si "tikk takk, tikk takk". "Takk ska'ru ha liksom" tenker du for deg sjl, det gjr ikke saken enklere. Du trykker inn delete-knappen for endte gang og skulle nske elefanten fra Dyrestien 64 kom hentet deg ut vinduet akkurat snn som han gjr med Lissi. Du tenker p dyna di som ligger hjemme i senga di og dirrer etter varme deg. Der har vi det! Du kommer til skrive om hvor mye du elsker dyna di og senga di. 

    Det var en helt genial ide tenker du, men s er det hva ho der're gamle frken Fryd mener da. Du har endelig kommet p noe du kan skrive om og trykker s det ryker av tastene p den slitne klumpen av en datamaskin. Havet av alt det du m huske p er strre enn hele universet til sammen. Kanskje ikke helt sant, men det fles i hvert fall snn. Og s, s kommer det verste. Lrer'n ber alle om se opp og forteller hvor viktig det er at elle gjr s godt de kan. Ja, det tenker jeg ogs. Hvis jeg skal gjre s godt jeg kan, s ja vel, la meg g hjem. 

    Du tenker s det knaker og vrir alle hjernecellene dine rundt enda en gang. Tankene dine gr i bane. I bane som togene til NSB. Vi skal jo bare skrive et kseri om noe som gjr oss enten glade eller irriterte, og det er enkelt tenker du, men n? Jeg skulle nske jeg kunne vri teksten i stykker snn som jeg gjr men kluten annahvert r. 

    Jeg elsker skrive tenker du. Det gjr meg s lykkelig og jeg fr s mye glede av det. Hvem tror du at du lurer liksom? Alle skjnner at du syns dette her er skikkelig teit. Jeg ska'kke bli norsklrer s da er poenget med det her er helt bortreist da liksom. Planen for fremtiden min er helt spikra. Om noen r er jeg statsminister'n til Norge, og da dere, da skal vi f slutt p skriving av kserier. Hahaha, tenker du n. Du, statsminister? Srlig. Oh yeah, selvflgelig skal jeg bli statsminister'n til Norge. Jeg er jo den klokeste og smarteste eleven i klassa, for jeg, jeg er klokere enn Gud som trodde han kunne skape en perfekt verdens p seks dager og hvile p den sjuende. 

    Ja, se der ja. Nr du endelig har ftt rabla ned noen ord p maskinen er det tid for lagre. Lagre? Ja, lagre m du jo alltid gjre, men hva ska'ru gjre nr sneglen svikter? Da m du bare holde deg helt rolig og puste med magen, sier dem. Holde deg rolig og puste med magen du og liksom. Du fr panikk og irritasjonen stiger. Pulsen ker og pumpa slr 1000 slag i minuttet. Shit, n er alt delagt. Det var den oppgava. 

    ***

    S dette er da et kseri jeg skrev i tiende klasse og fikk veldig god tilbakemelding p. Jeg hper for Guds skyld at folk skjnner ironien i dette, for ingenting jeg har skrevet er vondt ment mot noen! Regner med at flere enn meg har ftt skrivesperre med tanke p skoleoppgaver... 

    nsker alle sammen en fin sndags kveld♥

    - Oda

     

    Oda
  • Publisert: 18.02.2018, 18:16
  • Kategori: 100 theme-challenge
  • 4 comments
  • 4 comments

    Ruqayyah

    18.02.2018 kl.18:24

    Flott skrevet! Kunne fle meg igjen 😂

    Oda

    23.02.2018 kl.17:31

    Tusen takk for det! Godt jeg ikke er alene om fle det slik ;)

    Helena Westergren

    18.02.2018 kl.19:06

    s bra skrevet! kjenner meg veldig igjen

    Oda

    23.02.2018 kl.17:31

    Tusen takk for det og godt hre at du kjenner deg igjen i det! :)

    Skriv en ny kommentar